Del dette:

Psykisk syke gir opp skolen skrev NIFU-forskerne Eifred Markussen og Idunn Seland i et debattinnlegg i Dagsavisen 21. mai. Tre av ti ungdommer har ikke fullført videregående opplæring fem år etter at de begynte kan de to fortelle, og viser til en undersøkelse de gjorde i Akershus forrige skoleår. I artikkelen heter det videre:

De videregående skolene får mye ansvar for å løse dette store samfunnsproblemet. Ny forskning viser at det er flere som slutter mellom skoleår enn i skoleår, og at mange av dem som slutter i skoleåret har psykiske vansker. Skolene kan neppe løse frafallsproblemet alene.

Halvparten av elevene som dropper ut, havner hos NAV kunne vi lese i Aftenposten samme dag. Denne artikkelen tok utgangspunkt i en undersøkelse forskere ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU hadde gjennomført. Her kan man blant annet lese:

17 prosent av deltagerne hadde ikke fullført videregående skole ved fylte 24 år. I løpet av de fem siste årene av studien (24-28 års alder), hadde nesten halvparten av dem mottatt langvarige ytelser, mot rundt hver syvende blant dem som hadde fullført videregående. Mer nøyaktig viste undersøkelsen at om de også oppga å ha dårlig helse, steg sannsynligheten for å motta langvarige ytelser til nesten 60 prosent.

Nettstedet til Rådet for psykisk helse tar opp problemstillingene i artikkelen Ungdom må få hjelp med å takle overganger. Ivar Austebø sier til nettstedet:

Skolen vet om de overgangene som kommer, og må ta hovedansvaret for å tette dem. Og skolene må lage et læringsmiljø som også gjør at elever med fysiske eller psykiske utfordringer kan fullføre utdanningsløpet.

Del dette:

Rettssaken mot Anders Behring Breivik begynner 16. april og skal vare i 10 uker. I tiden som følger vil det naturlig nok bli mye snakk om det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli i fjor. Både de som er direkte berørte og andre kan komme til å få reaksjoner når mengden informasjon igjen øker og nye opplysninger kommer fram.

Tuva Svendsen er fylkesleder i AUF Finnmark og overlevde Utøya. Hun etterlyser mer støtte fra skolen.
– Jeg skulle ønske at det var en person på skolen som hadde spurt hva jeg trenger i forhold til rettsaken. Jeg skulle ønske noen var mer på tilbudssiden, sier hun i et intervju med NRK. Der kommer det også fram at det er svært forskjellig hvordan den enkelte skole forbereder seg på rettssaken.

Barnepsykolog Magne Raundalen og spesialpedagog Jon-Håkon Schultz har lang erfaring fra arbeid med barn i kriser. De har skrevet om hvordan skolene kan forberede seg: Skolen og rettssaken mot ABB – refleksjoner om beskyttelse og involvering. Ikke alle som leser dette er enige i Raundalen og Schultz sin framstilling. Kommentarene under artikkelen deres kan derfor være nyttige å ta med seg.

Også barneombudet er opptatt av den forestående rettssaken:

“Barn og unge kommer i likhet med alle andre til å få med seg den massive dekningen av terror-rettssaken gjennom TV, internett, aviser og andre medier. Nyhetsformidlingen er ofte beregnet på voksne, og foreldre og andre kan være en viktig støtte når barn skal bearbeide inntrykket i mediene.”

Les om anbefalingene fra barneombudet på deres nettsider.

NRK har egne nyhetssendinger for barn. De går på NRK Super alle ukedager mellom 18.50 og 19.00, og er beregnet på barn mellom 8 og 12 år. Her blir nyhetene presentert i et språk og på et detaljnivå som er beregnet på målgruppen. Sendingene er også tilgjengelige på Supernytts nettsider.

Supernytt arrangerer dessuten et eget nettmøte i forbindelse med rettssaken. Torsdag 12. april mellom kl. 19.00 og 20.00 stiller advokat Harald Stabell og Jon-Håkon Schultz opp for å svare på barns spørsmål. Det er mulig å legge inn spørsmål allerede nå.

Tidsskriftet Utdanning nr 7, 2012 har terrorangrepene og skolen som hovedsak. Bladet finnes kun i trykt utgave.

Utdanningsdirektoratet har egne sider om oppfølging etter 22. juli, mens Kunnskapsdepartementet har publisert informasjon om tilrettelegging for elever rammet av terrorhandlingene 22. juli.

Del dette:

NRK hadde i dagens morgensending en gjenganger når det gjelder temavalg om nyheter fra skolen: Mobbing. Hvordan kan det bekjempes? Er programmene som tilbys skolene gode nok eller hva skal skoleledelsen gjøre med det alvorlige problemet?

Sendingen bygde på to forskningsrapporter som sier at mobbeprogrammene virker  om man  følger de nøye, arbeider systematisk og langsiktig – ellers har de liten effekt.

NIFU har levert en utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering som du kan lese mer om på fagbloggen Læringsmiljø i skolen

Hvis noen forteller om mobbing, heter NIFU rapporten 48/2010 . Den er laget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Den svenske rapporten Vad fungerar? Resultat av utvärdering av metoder mot mobbning, utgitt av Skolverket 2011, er den andre undersøkelsen som ligger i bakgrunnen for NRK- nyhetssaken.

Med andre ord ikke siste nytt, men overskriften Mobbeprogrammene virker ikke skal kanskje “skremme” skoler til å ta tak i sin egen behandling av mobbing i læringsmiljøet. Rektor ved Brannfjell barneskole ønsker et bevisst lærerpersonale som hele tiden arbeider konsekvent og målrettet med læringsmiljøet framfor å prøve et program, Dan Olweus hevdet med forskningsbelegg da rapporten fra NIFU kom,  at program har verdi og gjør en forskjell når de følges konsekvent:

Her er kriteriene uansett program eller ikke program:

• Systematikk
• Hele skolen involveres
• Elevene deltar
• Positivt skoleklima

Del dette:

Lærerutdanningen sliter med rekrutteringen, mens eldre lærere slutter før. Fortsetter utviklingen kan Norge komme til å mangle 18.000 allmennlærere om åtte år, melder VG Nett. De støtter seg til tall som Statistisk sentralbyrå har regnet seg fram til på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

- Det er en svært alvorlig situasjon, som gjør at det må settes i verk målrettede tiltak for å møte den lærermangelen vi ser at kommer, sier leder for Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, til nettstedet.

- Det er et alvorlig fremtidsbilde som er vist av SSB, og vi er opptatt av at det må både settes inn tiltak for å rekruttere og beholde de lærerne vi har. Det er i hovedsak myndighetene og arbeidsgivernes ansvar å gjøre noe med det, sier Bjerkestrand.

Kunnskapsdepartementet lanserte 7. mars en ny film i Gnist-kampanjen som er ment å gjøre læreryrket mer attraktivt for nye studenter. ‘Gode lærere gjør faget levende’ er tittelen på filmen:

Del dette:

Det er kampanjetid for Kunnskapsdepartementet. Barnehagene er med i utdanningsløpet i Norge og det trengs flere Førskolelærere.

• 270 000 norske barn går i barnehage
• Siden 2003 har 72 000 flere barn fått barnehageplass
• Nesten alle har gått i barnehage før de begynner på skolen: 97,4 prosent av alle 5-åringer gikk i barnehage i 2010
• Det mangler i dag 4 000 førskolelærere
• 32 prosent av alle som jobber i barnehage har førskolelærerutdanning. Andelen førskolelærere har vært stabil de siste ti årene

Se på kampanjens fine nettsider med intervjuer og videosnutter